RunarPetersenBalto
	Foto: Frank Håvik

 Hvem jeg er...

Tusen takk til alle dere som har spurt etter en selvbiografi, vel jeg skal prøve å skrive den ned så godt jeg kan, og etterhvert vil jeg legge ut flere bilder fra livet mitt her. Dette er den foreløpige bioen:

Jeg er født 5. november 1966 i Karasjok, og er den yngste av seks søsken. I 1997 giftet jeg meg med kvinnen i mitt liv, nemlig Viktoria.

Lange læstadianske møter:

Allerede som liten ble jeg tatt med av foreldrene mine på kristne møter. Disse læstadianske samlingene kunne vare i timevis, opp til 7 timer. Predikantene talte lenge og monotont på norsk, og alt dette ble tolket til finsk og samisk. Som en liten gutt i 5-6 års alderen synes jeg at disse møtene var forferdelig lange, og allerede da bestemte jeg meg for å ikke bli altfor gammel på den harde trebenken, jeg skulle rømme fra bedehuset den dagen jeg ble stor nok!                                                                 

Predikanten som forandret livet mitt:

Jeg sto fast ved min beslutning helt til en evangelist ved navn Oddvar Dahl kom på  besøk og holdt et husmøte hjemme hos oss. Han var en utsending for Norges Samemisjon. Han talte om den levende frelseren Jesus Kristus til oss barna. Han var annerledes enn alle de dusinvis av predikanter jeg hadde lyttet trofast på  før, han snakket om Guds Levende Sønn, og Oddvar Dahl var ikke som andre predikanter. Hvert ord han sa var mettet med kraft og gikk rett inn i hjertet på meg.

Da sa jeg til Gud, hvis din vilje er at jeg skal preke ditt Ord, vær så snill, la meg bli like levende som Oddvar Dahl! Jeg ba faktisk slik, og jeg overgav mitt liv til Jesus Kristus der og da.

Emmisæren som mistet lyset:

Etter dette begynte jeg faktisk å glede meg til møter, også de lange læstadianske samlingene. Min første bibel fikk jeg av en emissær som heter Alf Tellefsen. Han holdt et husmøte hjemme hos oss og talte over emnet ”Guds Ord er lyset”. Han sa også at alle barn burde ha dette ”lyset” i nattbordskuffen. Jeg tok han bokstavelig og  etter at han var ferdig med talen sin gikk jeg bort til ham og sa ”kan du være så snill og gi meg lyset du har i handa?”

Emmisæren ble så forfjamsa at han rakte meg bibelen sin og sa: ”les den og prek den”! Denne bibelen har jeg fremdeles, og jeg har gjort slik som Tellefsen sa, jeg har både lest den, og jeg bruker den ofte i dag når jeg preker på møtene mine. Denne bibelen var den beste og viktigste boka jeg har fått i gave noen gang!

Den bortkomne sønnen vender hjem igjen:

Da var det en barndomsvenn av meg som heter Henry Somby som brakte meg tilbake til Jesus Kristus. Han jobbet som dørvakt på et utested hvor jeg brukte å vanke. Han vitnet om Jesus til meg både i tide og utide. Han stakk også kristne bøker i handa på meg, en av de bøkene som jeg leste mest var skrevet av T.L.Osborne "Helbrede de syke!"  Henry Somby  ledet meg tilbake til  Jesus igjen og han vil for alltid være min åndelige pappa! Jeg er evig takknemlig til Henry fordi han holdt ut i nesten 2 år for å vinne meg tilbake til Jesus. Han var sannelig en engel sendt av Gud!

Gutta på skauen, Frank Håvik og Henry Somby

Forkynnerkallet:

Etter frelsesbønnen, kom det en indre overbevisning om at jeg skulle gi hele mitt liv til tjeneste for Gud.

Jeg kjente i mitt hjerte at jeg skulle forkynne evangeliet, og jeg ba til Gud om at Han skulle stadfeste mitt kall. Denne stadfestelsen kom på en veldig merkelig måte hvor jeg opplevde at Jesus kom til meg i en drøm og la en kappe over mine skuldre. Da jeg våknet, så lå jeg "pakket" i Guds kraft, denne kraften  minnet veldig mye på  elektrisitet. Jeg er overbevist om at salvelsen av Den Hellige Ånd kom over mitt liv den natten.

Jeg var ”pakket” inn i Guds Kraft, slik gikk jeg i flere dager og var elektrisk. Jeg unner alle troende denne erfaringen! Guds Ild kom over livet mitt, den kan både føles og erfares. Jesus Kristus var ikke lenger bare en person som jeg leste om i bibelen og som jeg  nikket anerkjennende til, Han ble selve livet mitt!

Gud hadde koblet meg til himmelens overnaturlige ressurser. Etter dette har jeg aldri vært redd for å vitne om Jesus eller be for de syke. Denne natten gav Gud meg Kraften og Jesus ble   for alvor Herren i mitt liv, og det livet jeg lever nå, det gjør jeg for Ham.

Bundet til Gud:

Etter denne opplevelsen har jeg aldri tvilt på mitt kall. Jeg vet på hvem jeg tror på og jeg vet at Han har kalt meg til å tjene Ham. Hvis du har et Guds kall over livet ditt, da vet du dette. Du er ikke bare ansatt,  da har du et gudommelig kall. En som er ansatt kan gi en oppsigelse når han vil, en som har et gudommelig kall kan ikke gjøre dette. Når Gud kaller deg til tjeneste, da gjelder dette for resten av ditt liv! Du kan aldri pensjonere deg eller si opp din stilling. Du er bundet til Gud!

Jesus Kristus stadfester Ordet med mirakler:

De første miraklene begynte å skje i 1996 på møteseriene jeg holdt på kola-halvøya i Russland. Mange møter var vanskelige å avslutte, vi opplevde at blinde begynte å se, døve fikk hørsel, svulster forsvant, skjeve rygger ble rettet opp på et øyeblikk. Når man blir øyenvitne og delaktig i noe sånt, så skjer det noe på innsiden av deg. Du vil  aldri ta til takke med det nest beste. Har du smakt honning, da vil du aldri bli fornøyd med sirup!

Bilder fra min tid i Russland 1996-1998

Lovozero Kristne Senter med sine 300 medlemmer var hovedbasen min da jeg bodde i Russland

Viktoria var en salvet ungdomsleder i menigheten og hadde ansvar for ca 20 ungdommer. Jeg falt pladask for denne vakre kvinnen. Hun ble senere  min hustru, vi sa ja til hverandre den 19.07.1997. Vi  har en sønn.

Russland stjal mitt hjerte:

Mitt hjerte banker for Russland, og det tror jeg at den vil gjøre til jeg blir gammel og grå. Russland er mitt andre hjemland! Jeg bruker å si til folk når dem lurer på min nasjonalitet: Jeg er norsk, men hjertet mitt er russisk.

Jeg er glad i alt Guds folk:

På det kristne kartet, så er jeg tverr-kirkelige. Jeg er glad i  alt Guds folk, men likevel står vi (min hustru og jeg) som medlemmer  i en lokal menighet, nemlig  IGM-bibelsenter i Nordkjosbotn.

Vi har en bønnemisjon i Karasjok hvor vi ber for syke.Gud har åpnet mange spennende dører for meg. Utallige er de som har gitt tilbakemelding om at de har blitt helbredet enten på møtene jeg har holdt, gjennom forbønnsamtale pr. telefon eller ved personlig fremmøte på kontoret.

Til en avslutning på biografien har jeg lyst til å presisere følgende som er meget viktig:

Jeg er ingen noaidi/healer/leser eller mirakelmann!

Jeg kan ikke si det ofte nok at jeg er ingen healer eller leser/trollmann eller noaidi(slik som samene kaller det), og jeg har ingen helbredende evner i meg selv og derfor påberoper jeg meg ikke slike evner. Jeg blir faktisk fornærmet når noen kaller meg for ”helbreder, healer, leser/noaidi eller mirakelmann”.  Jeg er ingen av delene, jeg er et menneske som deg og alle andre. Jeg kan ikke helbrede en flue om jeg prøvde.

Alle helbredelser, tegn og under som skjer gjennom min tjeneste har ingenting med min fullkommenhet eller evner nå gjøre.  Jeg er bare et menneske. Det er Jesus Kristus som gjør helbredelsene bare vi overgir alt til Ham og gir Ham all Æren. Prøver vi å stjele æren fra Ham, da skjer det ingen helbredelser, ingen tegn og under, og vår forkynnelse vil  kun være en fin lære med fravær av Den Hellige Ånds kraft. Vi behøver Guds nærvær og hans kraft mer en noensinne til å møte verdens nød. Verden lengter ikke etter bare å høre om Jesus, men de lengter etter å få en berøring av Ham. Kun dette vil forvandle ødelagte liv. Jeg ble ikke frelst fordi jeg hørte en bra preken, jeg ble frelst fordi jeg fikk en berøring av Jesus Kristus.

Jeg tror på mirakler!

Jeg er overbevist om at Jesus Kristus lever i dag og gjør de samme gjerningene som for 2000 år siden, derfor skjer det mirakler når vi helhjertet tror på Hans Ord. Jeg har selv vært vitne til mange mirakler, og jeg vet at Han gjør mirakler gjennom hvem som helst som vil legge sitt liv på Hans alter til tjeneste for Ham. -Hvem som helst! - Han søker ikke etter gullkar, heller ikke etter sølvkar, men Han søker etter overgitte kar.

Takk for at du leste selvbiografien.

Gud velsigne deg!