|
|
 |
|
|
Foto: Frank Håvik |
Hvem jeg er...
Tusen takk
til alle dere som har spurt etter en selvbiografi, vel jeg skal prøve å
skrive den ned så godt jeg kan, og etterhvert vil jeg legge ut flere bilder
fra livet mitt her. Dette er den foreløpige bioen:
Jeg
er født 5. november 1966 i Karasjok, og er den yngste av seks søsken. I 1997
giftet jeg meg med kvinnen i mitt liv, nemlig Viktoria.
Lange læstadianske møter:
Allerede
som liten ble jeg tatt med av foreldrene mine på kristne møter. Disse
læstadianske samlingene kunne vare i timevis, opp til 7 timer. Predikantene
talte lenge og monotont på norsk, og alt dette ble tolket til finsk og
samisk. Som en liten gutt i 5-6 års alderen synes jeg at disse møtene var
forferdelig lange, og allerede da bestemte jeg meg for å ikke bli altfor
gammel på den harde trebenken, jeg skulle rømme fra bedehuset den dagen jeg
ble stor nok!
Predikanten som forandret livet mitt:
Jeg sto fast ved min beslutning
helt til en evangelist ved navn Oddvar Dahl kom på besøk og holdt et
husmøte hjemme hos oss. Han var en utsending for Norges Samemisjon. Han
talte om den levende frelseren Jesus Kristus til oss barna. Han var
annerledes enn alle de dusinvis av predikanter jeg hadde lyttet trofast på
før, han snakket om Guds Levende Sønn, og Oddvar Dahl var ikke som andre
predikanter. Hvert ord han sa var mettet med kraft og gikk rett inn i
hjertet på meg.
Da sa jeg til Gud, hvis din vilje
er at jeg skal preke ditt Ord, vær så snill, la meg bli like levende som
Oddvar Dahl! Jeg ba faktisk slik, og jeg overgav mitt liv til Jesus Kristus
der og da.
Emmisæren som mistet lyset:
Etter dette begynte jeg faktisk å
glede meg til møter, også de lange læstadianske samlingene. Min første bibel
fikk jeg av en emissær som heter Alf Tellefsen. Han holdt et husmøte hjemme
hos oss og talte over emnet ”Guds Ord er lyset”. Han sa også at alle barn
burde ha dette ”lyset” i nattbordskuffen. Jeg tok han bokstavelig og etter
at han var ferdig med talen sin gikk jeg bort til ham og sa ”kan du være så
snill og gi meg lyset du har i handa?”
Emmisæren ble så forfjamsa at han
rakte meg bibelen sin og sa: ”les den og prek den”! Denne bibelen har jeg
fremdeles, og jeg har gjort slik som Tellefsen sa, jeg har både lest den, og
jeg bruker den ofte i dag når jeg preker på møtene mine. Denne bibelen var
den beste og viktigste boka jeg har fått i gave noen gang!
Den
bortkomne sønnen vender hjem igjen:
|
Ettersom
årene gikk og man ble eldre, så gikk jeg bort fra Gud, verden med sine
fristelser ble altfor forlokkende for en tenåring, det berømte
"livet" som det så populært kalles skulle jo leves, slik trodde jeg da,
men livet er faktisk umulig å leve uten Gud. Det beste livet du kan ha,
det er å leve for Herren. Rik eller fattig, gammel eller ung, vi behøver
alle Gud. Dette har jeg omsider lært nå. Jeg kom tilbake til Jesus igjen
da jeg var 25 år gammel i 1991. Da hadde jeg sløst bort mange år
allerede.
Selvfølgelig tenkte jeg mye på
Gud mens jeg var borte fra Ham, og det var dager da jeg også ba. Men
innerst inne viste jeg at hvis jeg døde ville jeg for evig og alltid
være fortapt. Ingen behøvde å fortelle meg dette, jeg viste dette så
altfor godt... Det er visse ting man bare vet. |
|
Da var det
en barndomsvenn av meg som heter Henry Somby som brakte meg tilbake til
Jesus Kristus. Han jobbet som dørvakt på et utested hvor jeg brukte å vanke.
Han vitnet om Jesus til meg både i tide og utide. Han stakk også
kristne bøker i handa på meg, en av de bøkene som jeg leste mest var skrevet
av T.L.Osborne "Helbrede de syke!"
Henry
Somby ledet meg tilbake til Jesus igjen og han vil for alltid være
min åndelige pappa! Jeg er evig takknemlig til Henry fordi han holdt ut i
nesten 2 år for å vinne meg tilbake til Jesus. Han var sannelig en engel
sendt av Gud!
|

Gutta på skauen, Frank Håvik og Henry Somby |
Forkynnerkallet:
Etter
frelsesbønnen, kom det en indre overbevisning om at jeg skulle gi hele mitt
liv til tjeneste for Gud.
Jeg
kjente i mitt hjerte at jeg skulle forkynne evangeliet, og jeg ba til Gud om
at Han skulle stadfeste mitt kall. Denne stadfestelsen kom på en veldig
merkelig måte hvor jeg opplevde at Jesus kom til meg i en drøm og la en
kappe over mine skuldre. Da jeg våknet, så lå jeg "pakket" i Guds kraft,
denne kraften minnet veldig mye på elektrisitet. Jeg er
overbevist om at salvelsen av Den Hellige Ånd kom over mitt liv den natten.
Jeg
var ”pakket” inn i Guds Kraft, slik gikk jeg i flere dager og var elektrisk.
Jeg unner alle troende denne erfaringen! Guds Ild kom over livet mitt, den
kan både føles og erfares. Jesus Kristus var ikke lenger bare en person som
jeg leste om i bibelen og som jeg nikket anerkjennende til, Han ble
selve livet mitt!
Gud
hadde koblet meg til himmelens overnaturlige ressurser. Etter dette har jeg
aldri vært redd for å vitne om Jesus eller be for de syke. Denne natten gav
Gud meg Kraften og Jesus ble for alvor Herren i mitt liv, og det livet jeg
lever nå, det gjør jeg for Ham.
Bundet til Gud:
Etter
denne opplevelsen har jeg aldri tvilt på mitt kall. Jeg vet på hvem jeg tror
på og jeg vet at Han har kalt meg til å tjene Ham. Hvis du har et
Guds kall over livet ditt, da vet du dette. Du er ikke bare ansatt,
da har du et gudommelig kall. En som er ansatt kan gi en oppsigelse når han
vil, en som har et gudommelig kall kan ikke gjøre dette. Når Gud kaller deg
til tjeneste, da gjelder dette for resten av ditt liv! Du kan aldri
pensjonere deg eller si opp din stilling. Du er bundet til Gud!
Jesus Kristus
stadfester Ordet med mirakler:
De
første miraklene begynte å skje i 1996 på møteseriene jeg holdt på
kola-halvøya i Russland. Mange møter var vanskelige å avslutte, vi opplevde
at blinde begynte å se, døve fikk hørsel, svulster forsvant, skjeve rygger
ble rettet opp på et øyeblikk. Når man blir øyenvitne og delaktig i noe
sånt, så skjer det noe på innsiden av deg. Du vil aldri ta til takke med
det nest beste. Har du smakt honning, da vil du aldri bli fornøyd med sirup!
Bilder fra min tid i Russland
1996-1998

Lovozero Kristne
Senter med sine 300 medlemmer var hovedbasen min da jeg bodde i Russland |

Viktoria var en salvet
ungdomsleder i menigheten og hadde ansvar for ca 20 ungdommer. Jeg falt
pladask for denne vakre kvinnen. Hun ble senere min hustru, vi sa
ja til hverandre den 19.07.1997. Vi har en sønn. |
|

Det var i denne
menigheten Gud begynte å bruke meg på alvor! - Det hendte
ofte at det skjedde et skred av mirakler her! Guds kall til
helbredelsestjenesten kom for alvor til meg her i 1996. -Dette
bildet er tatt av det mektige lovsangskoret i menigheten! |
|
Jeg har opplevd mange
helbredelser i Norge, men har enda til gode å se et mirakelskred
lignende det vi var vitne til i Russland., men jeg tror at den
tiden kommer snart!
Personlig så tror jeg ikke
at det vil gå så mange år til før vi blir vitne til at dette landet
blir rystet i grundvollene ved at Den Hellige Ånd begynner å bevege seg på
den samme
mektige måten. -Min lengsel er å se apostlenes gjerninger her i Norge!
Dette landet behøver ikke bare å høre men også SE den
levende Jesus Kristus i aksjon! |
Russland
stjal mitt hjerte:
Mitt
hjerte banker for Russland, og det tror jeg at den vil gjøre til jeg blir
gammel og grå. Russland er mitt andre hjemland! Jeg bruker å si til folk når
dem lurer på min nasjonalitet: Jeg er norsk, men hjertet mitt er russisk.
Jeg er glad i alt Guds folk:
På
det kristne kartet, så er jeg tverr-kirkelige. Jeg er glad i alt Guds folk,
men likevel står vi (min hustru og jeg) som medlemmer i en lokal menighet,
nemlig IGM-bibelsenter i Nordkjosbotn.
Vi
har en bønnemisjon i Karasjok hvor vi ber for syke.Gud har åpnet mange
spennende dører for meg. Utallige er de som har gitt tilbakemelding om at de
har blitt helbredet enten på møtene jeg har holdt, gjennom forbønnsamtale
pr. telefon eller ved personlig fremmøte på kontoret.
Til en avslutning på biografien har jeg
lyst til å presisere følgende som er meget viktig:
Jeg er ingen noaidi/healer/leser eller mirakelmann!
Jeg kan
ikke si det ofte nok at jeg er ingen healer eller leser/trollmann eller
noaidi(slik som samene kaller det), og jeg har ingen helbredende
evner i meg selv og derfor påberoper jeg meg ikke slike evner. Jeg blir
faktisk fornærmet når noen kaller meg for ”helbreder, healer, leser/noaidi
eller mirakelmann”. Jeg er ingen av delene, jeg er et menneske som deg og
alle andre. Jeg kan ikke helbrede en flue om jeg prøvde.
Alle
helbredelser, tegn og under som skjer gjennom min tjeneste har ingenting med
min fullkommenhet eller evner nå gjøre. Jeg er bare et menneske. Det
er Jesus Kristus som gjør helbredelsene bare vi overgir alt til Ham og gir
Ham all Æren. Prøver vi å stjele æren fra Ham, da skjer det ingen
helbredelser, ingen tegn og under, og vår forkynnelse vil kun være en
fin lære med fravær av Den Hellige Ånds kraft. Vi behøver Guds nærvær og
hans kraft mer en noensinne til å møte verdens nød. Verden lengter ikke
etter bare å høre om Jesus, men de lengter etter å få en berøring av Ham.
Kun dette vil forvandle ødelagte liv. Jeg ble ikke frelst fordi jeg hørte en
bra preken, jeg ble frelst fordi jeg fikk en berøring av Jesus Kristus.
Jeg tror på mirakler!
Jeg
er overbevist om at Jesus Kristus lever i dag og gjør de samme gjerningene
som for 2000 år siden, derfor skjer det mirakler når vi helhjertet tror på
Hans Ord. Jeg har selv vært vitne til mange mirakler, og jeg vet at Han gjør
mirakler gjennom hvem som helst som vil legge sitt liv på Hans alter til
tjeneste for Ham. -Hvem som helst! - Han søker ikke etter gullkar, heller
ikke etter sølvkar, men Han søker etter overgitte kar.
Takk for at du leste selvbiografien.
Gud
velsigne deg!
|