Hvor ofte må jeg be for å være en god kristen? Ungdomslederen i menigheten min sier at vi må stå opp hver morgen klokken 5 og be en hel time da skal vi bli skikkelig "velsignet". Jeg har prøvd å gjøre som han sier over en lengre tid og alt er blitt til et ork. Er det virkelig nødvendig å stå opp så tidlig å be? Ikke mistforstå meg, jeg har ingenting imot bønn, tvert imot! Hilsen en søster 16 år (**brevet er forkortet**)

Svar:  Det flotte med Herren er at Han har åpent 24 timer i døgnet året rundt, og Han sover aldri. Du kan be klokken 7 eller klokken 10 eller hvilken som helst klokkeslett det måtte passe deg best.  Himmelen er aldri stengt, bank på og det skal lukkes opp for deg, uansett hvilken tid på døgnet det måtte være.

 Jeg er ikke tilhenger av at man må stå opp på visse klokkeslett på døgnet og at du  må be 1 time hver dag for å bli bønnhørt, dermed er det ikke sagt at jeg ikke tror på bønn. Bønn er noe av det mest verdifulle man har med Herren, der kan du uttøse ditt hjerte til Ham og Han deler sitt hjerte med deg, og det hender at man kan være i Hans nærvær i timevis. Bønn kan være til en stor velsignelse, men desverre så kan også bønn bli både lovisk og trøttende.

Noen elsker å be i timevis, andre kan desverre ikke be slik av praktiske årsaker(.,jobb,barn, familie). Noen blir velsignet av å stå opp klokken 5 og be en hel time, men for andre kan dette være et ork slik som du sier. Da kan mange føle seg fordømt og utenfor fordi man ikke klare å følge  "elite"-bønnemøtene i menigheten, og dette er trist.  Det som egentlig skulle være noe vakkert og til en velsignelse kan ende opp i lovisk gymnastikk og fordømmelse. Bønn er  ikke mer mystisk en at man samtaler med Herren. Dette er en av mange måter hvordan  vi omgåes Ham på.

Vår relasjon til Jesus blir ofte i bibelen sammenlignet med ekteskapet mellom mann og kvinne. Man legger ikke av et bestemt klokkelslett på døgnet hvor man har samtaletid med ektefellen sin, men likevel omgås man hverandre  hele tiden. Jeg sier aldri til min kone, " Kjære, nå må du stå opp klokken 5 i morgen tidlig for å samtale med meg  1 time, og dette må vi fortsette med hver eneste dag året rundt ellers vil ekteskapet vårt ryke". Hun ville sikkert sett rart på meg og trodd at jeg har fått solstikk.

Av og til prater vi hele dagen, og av og til har vi bare tid til å si hei og ha det bra, men vi er fortsatt like glade i hverandre. Vi er  tilgjengelige for hverandre selv om vi ikke prater hele tiden.  Vårt kjærlighetsforhold er ikke basert på hvor mye vi prater med hverandre, av og til rekker det med et smil.

Slik er det også med Herren. Av og til har man lyst til å prate med Herren hele dagen, av og til så rekker man bare å si hei, men heldigvis, vårt  forhold til Jesus Kristus er ikke basert på hvor mye og når på døgnet vi ber. Han er tilgjengelig for oss døgnet rundt og ikke bare under bestemte klokkeslett.

Hvis du blir velsignet av å stå opp klokken 5 hver morgen og be en time, så skal du fortsette med det, men la ikke dette bli til et lovisk bud. Husk, det finnes ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  Om du ber 1 time daglig eller kanskje bare 5 minutter, så skal du vite at Jesus Kristus elsker deg og du er dyrebar i Hans øyne, du er en  god kristen om du ber 1 time eller ikke. Jeg sier ikke at du ikke skal be men  det jeg sier er at  vår kjærlighets relasjon til Jesus Kristus er ikke basert på hvor mye vi ber men på hvor mye Han gav av seg selv på golgata!  Håper at svaret var til hjelp for deg.

Gud Velsigne deg!

Mvh Runar